Mennesker utenfor gjerdet rundt Eurotunnel-terminalen i Calais. Foto: Francois Lo Presti/AFP/Getty via New Statesman

Umenneskelighet som politisk strategi

Når Siv Jensen og Fremskrittspartiet nok en gang bruker mennesker som flykter fra krig og terror som brikker i sitt politiske maktspill, er ikke dette en tilfeldighet. Sterke politiske krefter i Europa er i ferd med å bygge en mur mot omverdenen – en mur for å holde ute mennesker i nød.

De politiske virkemidlene som benyttes er frykt. Som Laurie Penny skriver i sin spalte i britiske New Statesman:

Den britiske og europeiske elites oppførsel mot migranter er ikke bare umenneskelig. Det er strategisk umenneskelighet. Det er umenneskelighet som våpen konstruert for å overbevise befolkningen som splittes under knusende innstramminger og økonomisk kaos at fienden finnes der ute, at det finnes et “oss” som må beskyttes fra et “dem”.

Denne eliten prøver å overbevise oss om at “våre” liv er mer verdt enn “deres” liv; at nye idéer og andre kulturer er farlige og bringer med seg terror. At det paradoksalt nok var en hvit manns rasisme og høyre-ekstremisme som lå bak det største terrorangrepet på vår nasjon og vårt demokrati i nyere tid, er en ubehagelig sannhet som det knapt er lov å snakke om. At det europeiske ytterste høyres politiske ideologi er et ekko fra 30-tallet er heller ikke lov å påpeke. Vi er dullet inn i en sløvhet hvor vi ikke lenger ser hva som skjer. Det er som Penny beskriver det som frosken som langsomt kokes til døde i gryta fordi den ikke merker at temperaturen øker.

Versjonen i Klassekampen.

Fra Klassekampen.

«Fascisme oppstår når en kulturell oppbrytning langs sosiale skillelinjer oppfordres til å forene seg mot en antatt ekstern trussel,» skriver hun videre. «Dette fryktinngytende “ikke-oss” som gir et falskt inntrykk av at det finnes et “oss” å forsvare.»

Dette forsøket på å konstruere et fiendebilde ser vi igjen i retorikken til blant Max Hermansen og Hege Storhaug der de gjemmer seg bak et syltynt slør av henholdsvis humanisme og menneskerettigheter. I medienes kommentarfelt uttrykker hvite, privilegerte mennesker frykt for at mennesker i nød skal koste oss noe, eller at de skal leve på velferdsordningene våre. Skulle man være så skamløs at man overkommer all den strukturelle rasismen i arbeidsmarkedet og får seg en jobb, ja så er det også ille fordi da tar man jobbene “våre”.

I alt dette glemmer vi at europeisk velstand i stor grad er bygget på våre plyndringer av resten av verden. Det er ikke andres kultur som er farlig, kynisk og undertrykkende, det er vår. Vår grådighet og overforbruk er i ferd med å kvele hele planeten, og det som blir igjen ønsker vi aller helst å ha for oss selv – her bak våre egne trygge murer. Mennesker i nød som står og banker på døren vår og ber om hjelp er ikke en trussel. Det er vår plikt å hjelpe.

Fremhevede innlegg

Siste fra Politikk og Samfunn

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *