Plutomania!

For over ni år siden, nærmere bestemt 19. januar 2006, ble raketten med romsonden New Horizons skutt opp fra Cape Canaveral i Florida. Etter å fått en boost fra Jupiters massive gravitasjonsfelt i 2007, satte den kursen mot Pluto.

Som mange kanskje har fått med seg så nådde New Horizons Pluto tirsdag den 14. juli.

New Horizon Mission Overview, fra NASA.

New Horizons Mission Overview, via NASA.

Pluto ble oppdaget i 1930 av den amerikanske astronomen Clyde Tombaugh. Den ble ansett som den niende planeten i solsystemet, men siden 90-tallet har man oppdaget en rekke objekter av likende størrelse i dette området. Da man oppdaget Plutos måne, Charon, i 1978, innså man også at Pluto var mye mindre enn man først hadde trodd. Pluto er faktisk mindre enn vår egen måne.

Degradert til dvergplanet

I 2005 ble Eris oppdaget, et objekt i det ytre solsystemet som er 27% større en Pluto. Det ble klart at det kunne være mange flere slike objekter der ute, og man bestemte seg for å endelig definere hva en planet er for noe. De nye kriteriene for hva som er en planet er at objektet

  1. går i bane rundt solen,
  2. har nok masse til at det er i hydrostatisk likevekt (det vil si er mer eller mindre rund), og
  3. har ryddet «nabolaget» i banen sin for andre objekter.

Objekter som bare oppfyller de første to er klassifisert som dvergplaneter. Som resultat ble Pluto degradert til dvergplanet i 2006. Ikke alle var fornøyde med det.

Pluto and Charon Shine in False Color, via NASA.

Pluto and Charon Shine in False Color, via NASA.

Charon har en diameter på litt over halvparten av Plutos, og de er teknisk sett et binærsystem. Det vil si at de er begge så store at de går i bane rundt hverandre – rundt et felles massepunkt som ligger utenfor overflaten til begge. I motsetning til for eksempel jord-måne-systemet. Der ligger dette felles punktet rundt 1700 kilometer under jordens overflate.

I tillegg til Charon er det fire måner med navnene Styx, Nix, Kerberos og Hydra som befinner seg i dette samme systemet.

Hydra trer ut av mørket

Under ser vi et bilde av månen Hydra tatt fra 640000 kilometers avstand. Hydra er ca 43×33 kilometer i størrelse, og som vi ser ikke rund. Den minner litt om de litt mindre månene til Mars, Phobos og Deimos. Phobos og Deimos er antageligvis asteroider fanget av Mars’ gravitasjon.

Hydra Emerges from the Shadows, via NASA.

Hydra Emerges from the Shadows, via NASA.

Oppløsningen på bildet av Hydra er rundt tre kilometer per pixel, så man kan telle seg fram til dimensjonene. Som vi ser er det et mørkt område på overflaten på rundt ti kilometer i diameter. Ellers vet man ikke så mye mer enda, annet enn at Hydra også nok består av mye is da den reflekterer mye lys.

New Horizons har også tatt bilder av den noe mindre månen Nix, men disse har vi ikke sett noe til enda. Det skal også være tatt bilder som lar astronomene bestemme størrelsen til Styx og Kerberos, men denne informasjonen er enda ikke sendt.

Charon i detalj

Her er et foreløpig bilde av Charon. Dette er altså foreløpige bilder, så bilder i høyere oppløsning kommer etter hvert. Siden dataoverføringen går sakte fra New Horizons kommer det høykomprimerte bilder først og de andre senere. Dette bildet viser detaljer ned til fem kilometer i størrelse.

Utfra bildene så kan vi bestemme størrelsen på Charon, som er 1208 kilometer i diameter. Pluto viser seg å være 2370 kilometer i diameter. Altså ganske nøyaktig det dobbelte. Plutos fysiske størrelse har vært et hett tema helt siden 1930, og er nå endelig bestemt.

Charon’s Surprising, Youthful and Varied Terrain, via NASA.

Charon’s Surprising, Youthful and Varied Terrain, via NASA.

I en artikkel om disse bildene så skriver Phil Plait blant annet om det mørke området på toppen, som har fått kallenavnet Mordor (hah!). Vi kan se små, hvite flekker i dette svarte området. Disse er mest sannsynlig kratere, og det svarte laget er derfor relativt tynt – hva det nå enn er laget av.

Oppe, til høyre i bildet, langs horisonten, ser vi en dyp dal, en canyon, som ser ut til å være mellom syv og ni kilometer dyp. Bildet viser også en fjellkjede tvers over Charon på rundt 1000 kilometer i lengde – et tegn på geologisk aktivitet – muligens på grunn av interne prosesser skriver NASA på sine sider.

I sør er Charon relativt glatt. Det er et tegn på at overflaten er ung, ellers hadde den vært dekket av krater. Hva som har skjedd med Charon vet man ikke, men kanskje vi får flere svar etterhvert når NASA får analysert mer av dataen de fortsatt mottar.

Nærbilde av Pluto

Bildet øverst i innlegget er det som ble tatt av Pluto på tirsdag, den 14. juli. For ikke så mange timer siden ble det tatt et enda mer detaljert bilde av Plutos overflate, helt sør i nedre, østre del av «hjertet».

The Icy Mountains of Pluto, via NASA.

The Icy Mountains of Pluto, via NASA.

Ja, det er fjell vi ser her. De er rundt 3,5 kilometer høye, og er mest sannsynlig laget av is – frosset vann – som er hardere enn stein ved så lave temperaturer som de vi finner på Pluto. Et annet bilde i infrarødt viser at overflaten er dekket av metan-is og nitrogen-is. Slik is er ikke sterk nok til å lage fjell av slike dimensjoner, så de må være laget av noe hardere.

Heller ikke Pluto har spesielt mange krater på overflaten – i hvert fall ikke i det området hvor vi har dette nærbildet. Igjen et tegn på at overflaten har vært i forandring i geologisk sett nyere tid. Rundt 100 millioner år anslår Jeff Moore fra NASAs Ames Research Center i California. Men det er bare gjetning foreløpig. Dette kan likevel tyde på at området er geologisk aktivt enda, uten at man vet hvordan. Man mener dette er «en av de yngste overflatene i solsystemet». Her er det mye mer spennende å finne ut av.

Pluto gjennom tidene

NASA har også laget en liten animasjon av bildene tatt av Pluto opp gjennom årene.

Views of Pluto Through the Years, via NASA.

Views of Pluto Through the Years, via NASA.

Andre har laget litt mindre vitenskaplige, men likevel fine animasjoner.

Animasjon av Pluto og New Horizon.

Animasjon av Pluto og New Horizon.

Kilder

Se også

Fremhevede innlegg

Siste fra Vitenskap

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *