Mer om FrP og trans*

Etter at jeg skrev noen korte kommentarer (publisert her og her) til Dagsavisens liste av uttalelser fra vår nye likestillingsminister Solveig Horne, har jeg fått en del spørsmål rundt dette ene punktet med trans* personer. La oss først ta den siterte uttalelsen i sin helhet slik den fremstår hos Blikk.

Hva vil Frp gjøre for å bedre situasjonen for transpersoner?
Transpersoner må inn under pasientlovgivningen. Det er der de hører hjemme. Vi har gitt Harry Benjamin ressurssenter støtte i budsjettet, men transpersoner må først og fremst inn under Helsedepartementet slik at de blir rett plassert.

Da LLH sendte sine spørsmål til partiene før valget svarte FrP:

Er det riktig at transpersoner må sterilisere seg for å gjennomgå kjønnskorrigerende kirurgi?
Et viktig element i kjønnskorrigerende kirurgi vil innebære endring av kjønnsorgan, og i den prosessen vil det være naturlig at man fjerner så mye som mulig av det gamle. For pasienter som konverteres fra mann til kvinne er det derfor helt naturlig at bl.a. testikler fjernes for å sikre størst mulig grad av kjønnskorrigering.

Som vi ser fra siste sitat er FrP opptatt av en «størst mulig grad av kjønnskorrigering». Partiet mener altså at det å bevare tokjønnsmodellen er viktig i og med at mennesker må kirurgisk skvises inn i en så smal bås som mulig. Dette er forsåvidt en vanlig konservativ holdning, men ikke i tråd med anbefalt behandlings-praksis for trans* personer. Det er langt fra alle som ønsker det som i det nåværende systemet i Norge definerer som en «fullstendig» kjønnskorrigerende behandling. Bruken av ordet «korrigering» er i seg selv høyst problematisk fordi det impliserer at noe bør eller må fikses. Dette er mer enn bare et tilsynelatende normativt press, det er et krav. Eller tvang om du vil, siden det å nekte et av behandlingsstegene fører til at du risikerer å miste retten til all medisinsk hjelp innenfor denne tematikken. Mennesker som søker hjelp skal ikke behandles som når man ringer kabeltvselskapet og blir pådyttet en kanalpakke.

Det også langt fra alle som definerer seg som enten «mann» eller «kvinne», men heller definerer seg et sted imellom, eller helt utenfor disse båsene. Hvilken grad av medisinsk behandling, om noen i det hele tatt, man ønsker varierer også kraftig. Dette må være et valg hver enkelt må få ta selv, og det må ikke være sånn at man må gå gjennom uønskede og unødvendige kirurgisk inngrep for å få sin identitet respektert av den norske stat.

«Behandlingspakken» fra Rikshospitalet gir nemlig retten til å bytte juridisk kjønn fra det legene i sin uendelige visdom tildelte deg ved fødselen, men kun om steriliseringen blir gjennomført. Jeg har enda aldri hørt en ordentlig forklaring på hvorfor dette er nødvendig — det er bare praksis. Selvfølgelig skal det være sånn — eller? Om du får denne operasjonen utført for egen regning i utlandet har de til nå nektet deg å få oppdatert juridisk kjønn her i Norge. Hvorfor de nekter det er jeg ikke sikker på, men det fremstår for meg som helt uforståelig, med mindre det er på trass? Helsedirektoratet har i stedet måtte opprette et ekstra tilbud for å imøtekomme denne gruppen. Dette kom ikke på plass før i år.

I en lengre artikkel i VG, publisert tidligere i år, beskrives dagens system og praksis i detalj. Det snakkes med tidligere ansatte ved klinikken som har sluttet i protest, med andre eksterne behandlere som gjør hva de kan for å hjelpe de som blir avvist, og en personlig historie fra en gutt som ikke hadde noe ønske om å få sine reproduktive evner utslettet. Prisen for å si nei er å for alltid måtte gå rundt med et pass som sier «kvinne» selv om man er og ser ut som en mann. Han følte seg presset til å godta operasjon, og sier:

«Etter samtaler med behandlerne fikk jeg inntrykk av at man sier ja til alt eller ingenting. Og at så lenge helsen er solid nok, så tar man operasjonen. Jeg hadde jo derfor ingen grunn til ikke å ta hele behandlingen.» Likevel gir han tydelig beskjed om at han er i tvil. Han føler seg ikke klar. «Da jeg lå på operasjonsbordet før jeg skulle opereres gråt jeg og sa at jeg ikke ville. Og da jeg våknet etter å ha fått fjernet eggstokkene, lå jeg fortsatt og gråt.»

FrP og Horne henviser kun til dagens behandlingsapparat i sine uttalelser om trans* personer. Hun støtter også opp under en utdatert og problematisk språkbruk i helsevesenet der transseksualisme omtales som «en sjelden sykdom», noe som ikke lengre er den aksepterte definisjonen — på lik linje med deklassifiseringen av homofili som en sykdom i 1973.

I Norge er det kun de som får diagnosen F64.0 som har rett til noe behandling i det hele tatt, og det er denne klinikken på Rikshospitalet som definerer hvem som passer inn i denne. De sitter med både definisjonsretten og makten og er behandlingens store voktere — det som i det internasjonale transmiljøet kalles «gatekeeping». Hver gang de blir konfrontert med denne problemstillingen henviser de kun til sin egen interne evalueringer av sitt eget tilbud. Alt etter hvilke tall man legger til grunn er det rundt 3–10% av de som ønsker et tilbud i Norge som får det. Mange orker ikke engang å prøve å komme gjennom hos dem, men ca 20% av de som orker det slipper gjennom nåløyet. Flere av disse faller allikevel av underveis. Til syvende og sist er det kun de som gjenstår som blir en del av deres egen evaluering av tilbudet.

Det pågår for tiden en revidering av hele behandlingsopplegget som forhåpentligvis vil føre til at man tar i bruk den standardiserte behandlingen som anbefales av det internasjonale ekspertpanelet WPATH, og tar innover seg den kritikken av denne typen steriliseringskrav som har kommet fra både Amnesty, FN og EU-kommisjonen. Den forrige regjeringen kom med en pressemelding tidligere i år, og det er generelt god politisk enighet om at tilbudet bør revideres og komme opp på et akseptabelt nivå.

FrP har nok heller lite å si på utfallet av denne prosessen, men om FrP og Hornes ovennevnte uttalelser ikke er representative for partiet så bør de presisere dette. Ingenting hadde vært bedre enn om Horne kom med en oppklaring og det kom frem at hun mener noe annet enn det som kommer frem i disse uttalelsene.

Les også: Horne diskriminerer transpersoner på NRKs ytring

Fremhevede innlegg

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *